JOHNSON

Vår kjære Johnson kom til oss påsken 2005.  En skranglete tynn hest som ikke hadde hatt det så godt i livet. Men det ble andre boller da vi kjøpte

Det var ikke mange fine ord å få når vi lastet han av hengeren sent en kveld, men vi hadde stor tro på vår kjære Mr. Johnson som han etterhvert ble kalt. Men han så ikke noe særlig ut da, tynn som han var.

Mona startet straks med å trene han opp, med god hjelp fra Tove. Han var så tynn og uten muskler at hun bare kunne ri han i en liten halvtime i starten

 Men, tiden gikk og det gikk sakte men sikkert framover. Mona rakk å starte i et dressur stevne med han, og det gikk jo flott. De var begge så flinke så.

Sommeren kom og han fikk litt ferie, sto da og koste seg på en stor eng med mye deilig gress. Da ble det kun tur ridning og mye kos.

En mer snill hest finner en aldri noen gang. Høflig og grei, det eneste han var skeptisk til var hestehengere. Kanskje han var redd for å dra fra oss?? Vi velger å tro det iallefall.

 Til og med bestemor turde å gå inn til Johnson, han utstrålte en snillhet og trygghet.  Navnet Mr. Johnson kom fra andre folk i stallen pga at  han ba folk om å hilse på han med sine små vrinsk og humring.

Til og gamla kom seg ut på noen turer før det grusomme skjedde. Måtte vente helt til høsten da pga at han ikke var sterk nok. Men, noen turer ble det jo - til og med et par timer på banen. En herlig hest!

Han ble bare finere og finere etterhvert som han ble trent.  En flott all round hest.  Mona og Johnson var det perfekte par, så synd at vi ikke fikk ha ham lengre.

Vi savner han noe helt grusomt, livet er ikke det samme uten ham.  Takk for alle gode minner Kjære Mr. Johnson - du vil alltid være i våre hjerter.